Juli 2011

dette har skjedd

Hei! Tenkte det var på tide å gi livstegn, med tanke på at jeg i forrige innlegg fortalte at vertsfamilien skulle kidnappe meg til et sted jeg ikke visste. Nå har jeg ikke oppdatert på omtrent to uker, så da synes jeg nesten dere skal være litt bekymret.

Kjempespennende biltur iallefall... i tre timer.

Vel, siden dere er så nysgjerrige; stedet jeg ble kidnappet til skulle vise seg å være en waterpark i Wisconsin. Hadde det utrolig artig og var i nærheten å drepe mange små barn.

Literally.







På søndagen var jeg ganske utslitt og hadde tenkt å daffe rundt i joggedressen. Da jeg fortalte Megan om mine planer for dagen, sier hun at de har ENDA en liten overraskelse, så jeg måtte faktisk ta på meg andre klær.

Så jeg bytter om, setter meg ute på the porch og skyper med mor og far mens jeg venter.




Så plutselig ser jeg bilen til Olivia komme kjørende.. og etterhvert kommer flere og flere biler. Jeg bare WHATS GOING ON og de bare "surprise."










De kjøpte en elektronisk bilderamme til meg så jeg kan ha alle amerika-bildene mine i. Fint.

Så, helga etter, som da blir forrige helg, dro jeg til Chicago å besøkte Megan (områderep) og ustudentvennene mine. Sov over hos Megan og vi hadde et koreansk måltid (nam). Den kvelden var vi 1 nordmann (meg), 2 fra Ungarn, 1 fra Venezuela, 1 fra Korea, 1 fra Frankrike, 1 fra Tyskland og kanskje 6 amerikanere. Hadde det utrolig koslig, elsker den multikulturelle atmosfæren, om jeg kan kalle det det. Dagen etter dro jeg på Blackhawks (ishokkey) game sammen med vfamilien + Will og Nia Shea. Det var dritartig. Selv om vi tapte........ Sangen de spilte da vi så dem komme inn på isen var Niggas in Paris. Ble veldig gira da. Masse slosskamper.






























Nå er det i slutten av spring break, sånn forresten. På tirsdag var jeg i Chicago igjen med Megan (vsøs). Elsker denne byen.















Ellers har jeg vært til woodfield mall, på kino (21 jumpstreet, og the hunger games i kveld) og ÅH

 

Jeg har kjøpt kjole til Prom.

Veldig uvant valg for å være meg, derfor er jeg pittelitt usikker.

 

Hardt liv.

birthday weekend

Når jeg kom hjem fra track trening i dag ser jeg og Andrea masse balonger utenfor huset mitt..! Andrea spør hva det er og jeg antar med en gang at det er Will, kjæresten til Megan, som har vært her og lagt igjen en surprise til henne. De er veldig klisjé sånn, så jeg har blitt veldig vant til den slags... men neida! Denne gangen var det til MEG! Meg, meg, meg.

Pingviner har blitt en slags inside joke mellom meg og Cindi.. haha



Woo! I morgen skipper jeg skolen for å dra.. jeg vet ikke hvor. Blir borte fra fredagsmorgen til lørdagskveld. Surprise, surprise.. har fått beskjed om å ta med badetøy, det er alt jeg vet. 

At jeg blir 18 på søndag har jeg store vanskeligheter for å forstå... ENDELIG kan jeg kjøpe lottory ticket...... can't wait!!

 

Å- forresten.. vi har godt over 20 grader og soool her borte nå! Enn så lenge, blir sikkert kaldt igjen snart, for to uker siden hadde vi snøstorm, lsm.

Forresten 2- hadde mitt første track meet på tirsdag, løp 1 mile (1,6km) på 6.25 minutter på en liten indoor track. Kom på 3. plass i min gruppe av mer eller mindre 9 stk, og først fra LZ av til sammen tre. Kommer sikkert til å løpe 1 mile for hvert stevne såå jeg kan prøve å oppdatere for hver gang! Vet ikke hvor interessant dere finner det, men gøy for meg å se tilbake på iallefall! Coach vil ha meg ned på 6 flat før sesongen er over.. jeg er heller skeptisk til det, men føler meg veldig klar for å jobbe hardt fremover! Endelig har jeg kommet noen lunde back in shape og klar for å forbedre meg mer. No more hatin' on track fra nå av.... (kanskje.)

battle of the bands

På fredag dro jeg, Caroline og Kristen på vinner konserten av battle of the bands, et arrangement hvor ungdomsband på skolen konkurrerer.. De som vinner får holde en times lang konsert hvor andreplassen varmer opp. Jeg ble iallefall veldig positivt overrasket over hvor flinke de var!
































nye løpesko

Dere har nå kommet til et veldig viktig kapittel i historien om mitt utvekslingsår.

Etter 6-7 måneder med intens løping så godt som hver dag(jajajagnidetinn), bestemte jeg meg for å pensjonere disse fjonge løpeskoa her:

Som jeg fikk 25% avslag på bare på grunn av at jeg var norsk. De var ganske gode så lenge de varte, dog ikke særlig attraktive.. og utrolig irriterende med alle de hulla under.. visst gav de meg "bounce" (haha), men det samlet seg alltid en hel del skit, snø, stein og alt mulig som litt etter litt ramlet ut når jeg gikk.

Her er iallefall mine nye sko!


Jeg synes de er ganske kule.

queen beatrice



Hadde en liten photoshoot på soverommet mitt med miss B. Hun ligger der dagen lang. 

 

Fact: Alle katter i Amerika er feite.

tittei

Som jeg ble fortalt så mange ganger før jeg dro, raser siste halvdel av utvekslingsåret forbi i en utrolig fart. Det er som jeg har syklet i motbakke og nå har kommet på andre siden av the hill og ikke engang trenger å ha føttene på pedalene, bare sånn for å dra en simile. Det er travle, artige dager som jeg kommer til å savne veldig. Jeg velger å ikke holde styr på eksakt hvor mange dager jeg har vært her og hvor mange dager som er igjen, og heller bare nyte dette. En dag om gangen. Jeg håper bare jeg føler meg klar til å dra når den tid kommer.

Selv om jeg lever veldig i nuet, er det vanskelig å unngå planlegging av de neste månedene totalt, enn hvor mye jeg hater å planlegge (Spontaneous 4->). Flybilletten hjem lå i innboksen min allerede for en måned siden. Et par hvite cap and gowns til meg og Megan har stått klare i klesskapet for graduation i flere måneder allerede, og i dag skal vi ut å se etter prom dresses.. ! Ellers er det mye planlegging rundt når mamma og pappa kommer i slutten av mai og vår ferie i Florida etterpå. Jeg vet jeg burde være veldig excited for det, men det er vanskelig å vite hvilket mood jeg vil være i mot slutten. Kjempeglad og kjempetrist på engang, sikkert.  ÅÅ- Jeg er iallefall veldig glad for å kunne fortelle at Megan skal være med til Orlando med oss! Da kan det jo ikke bli så veldig trist!



Ellers... USA har gjort meg veldig qoutete (?haha), og jeg blir hele tiden inspirert til å jobbe hardere og være den beste utgaven av meg selv. Inspirerende qoutes over alt! Her er noen av mine favoritter, så kanskje dere blir litt inspirert dere også?







Og forresten! Jeg har funnet svaret på hvordan å bli lykkelig: Begynn å trene, og keep yourself busy. Så enkelt, yet so hard, for en eller annen grunn.

Forresten 2: Det tok meg omtrent en måned før jeg begynte å like track. Jeg antar det betyr jeg er tilbake i ok form også! 

Life is good.

dolphin dolphin











Anna Regine i Chicago 11/12

18, Ålesund

På HIgh School i Illinois skoleåret 11/12.

bloglovin free counters

Kategorier

Arkiv

hits