Forberedelser

generell oppdatering

Forige fredag dro jeg til den amerikanske ambassaden i Oslo for «intervju». Selve intervjuet tok vel kanskje tre minutter. Derimot brukte jeg ni timer og femhundre kroner på nattbuss ned (uten å få sove..), over hundre kroner på frokost hos seven eleven, omtrent to timer på å finne ambassaden og kollektivet hvor søstra mi bor for å legge fra meg litt ting.. også stilte jeg meg i kø utenfor ambassaden, da. Der ble jeg stående en time. Til slutt fikk jeg endelig komme inn og levere papirene mine og betale!.. så fikk jeg en kølapp, og jeg ble sittende i to timer til.. :-)

 

Når det blinket 61 over skranke nr. 2 gikk jeg frem til intervju.. omtrentlig slik var det: Do you have a host family? Yes. Which state do they live in? They live in Illinois. Have you been in contact with them? Yes. And they seem nice? Yes. Why do you want to become an exchange student? Because I want to learn about the american culture, meet new people, experience new- Okay then! You'll get your passport and visa in about a week. ..Thats it? Yes, you're free to go. Good luck!

 

Jeg takka og bukka og smilte selvfølgelig, men var litt snurt for at jeg satt og venta i to timer bare for det, liksom. Kanskje litt ekstra snurt var jeg, siden jeg hadde ligget krøllet sammen på et ubehagelig bussete hele natten- uten å få sove. Og kanskje enda litt ekstra fordi jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle komme meg hjem til Ålesund og at jeg heller ikke var/er kjent i Oslo what so ever, selv om jeg har vært der en del ganger nå (Eier ikke retningssans. Og jeg skal til USA, jeg vet. Skal til og med mellomlande i Philadelphia. Alene. Mhm.. ordner seg). (Oki- helt ærlig, det er ikke så sinnsykt vanskelig å finne frem i Oslo når du først er der, jeg bare legger litt tykt på så dere kan kjenne litt på håpløsheten)

 

Anyway! Etterhvert fant jeg ut at neste buss hjem ikke gikk før klokka elleve om kvelden og at det ikke går tog fra Oslo i sommer. Så jeg endte opp med å ta en buss til et tog til et annet tog til en annen buss som førte meg helt hjem, faktisk. Bortsett fra den lille kilometeren jeg måtte gå, da.

 

Vittig.

Okay, dette kommer til å bli et helt sinnsykt langt innlegg, men la gå. Jeg befinner meg i skrivende stund her:


(har ikke redigert bildene litt engang - SÅ grønt og fint er det her :-) )


Verdens mest fredlige sted. Uten internett og nesten uten mobildekning til og med! Så dette er rene copy/paste fra open office. Det er under en uke til jeg drar nå, og jeg har allerede sagt farvel til min gode venn Victoria:

 som for øyeblikket befinner seg i Russland... 

 

Fjellkompisen min, Kari Anne:


Begge søstrene mine:




min herlige Bestemor:

 


Og en del andre jeg ikke finner bilder av.

 

Det ble også et tårevått farvel med Lars Vaular. Sykt hyggelig fyr.



... Tror kanskje alle vennene mine har sett dette bildet fra før.

 

Jeg tror kanskje jeg er mentalt klar til å dra. Fysisk ligger jeg sånn her an:

Jeg har ikke pakket ferdig. Jeg har heller ikke laget pakkeliste. Jeg er ikke ferdig med selbuvottene jeg strikker til vertsfamilien. Jeg er ikke ferdig med «albumen» jeg lager til vertsfamilien. I skrivende stund har jeg 4-5 dager å gjøre dette på. En av de dagene tilbringes her i ingenmansland, en annen av de dagene tilbringes på Raumarock, enda en annen av de dagene tilbringes på avskjedsfesten min, og en annen en igjen tilbringes i bil på vei til Oslo. Hmm. Tror jeg er i USA neste gang vi snakkes.

29. juli

     I kveld tar jeg nattbussen til Oslo, - i morgentidlig har jeg nemlig time hos den amerikanske ambassaden..     Bilde: dn.no


     Så, ja.. det blir skummelt. Kommer nok til å føle meg utrolig fresh også, etter en natt sittende i en buss med
     klær og sminke fra gårsdagen. Et lite + er at jeg ikke har planlagt hvordan jeg skal komme meg hjem til
     Ålesund.. :-) sykt spontan av meg... Satser på å få kjenne litt på oslove og se blomsterhavet mens jeg først er der.


     Bilde: db.no

Flybilletter!

     I går fikk jeg flybillettene mine på mail! 9. august drar jeg fra Oslo til NYC! Etter fire dager der, 12 august,
     tar jeg, alene, flyet videre til Chicago, men skal mellomlande i Philadelphia tydeligvis. Alene..

     Under 3 uker igjen, nå? Hææ.

Time hos ambassaden

     DA, endelig, bare (...) to uker etter jeg sendte mail til ambassaden om at jeg trengte en hastetime, har jeg
     nå fått bekreftet at jeg skal til Oslo på et 5 min. langt intervju for å avkrefte at jeg er terrorist o.l den 29. juli
     klokka ti. Yes! 

     Hva gjenstår nå, egentlig? Jeg må bli ferdig med gavene til vfamilien.. kjøpe adapter.. småting! Null stress. 


     Det kommer ordna sig, det gör det alltid!

Èn måned fra i dag



     Jeg må innrømme at jeg i noen uker nå har nærmest fortrengt at jeg faktisk skal dra. Det føles fortsatt veldig
     
uvirkelig, men jeg gleder meg.. og gruer meg.. og prøver å ikke tenke så mye på det. Men i dag... eller i går..
     er/var det 9. juli, og da er det LITT uungåelig at tanken om at jeg reiser om ÈN måned ikke streifer innom. 
     For nå har jeg faktisk bare en måned igjen. Det høres veldig lite ut.

     Det er veldig lite.

     9. august flyr jeg til NYC med de andre studentene, 12. august flyr jeg videre til Chicago og vertsfamilien 

     hjelphjelphjelphjelp

      

VISUM

     Folk syter og klager sånn om det å søke visum atte jeg har vært vettskremt og gruet meg helt utrolig til å i det
     hele tatt starte på det. Sykt artig å komme hjem til dette etter en fantastisk uke på Hove da, hvertfall:

     (IMPORTANT! VISA DOCUMENTS - DO NOT LOSE! :-)) viktige papirer er ikke helt min greie)
     Det måtte jo skje før eller siden.


     ... Først tenkte jeg HJELP, men når jeg først begynte på den der DS 160-søknaden (? - ikke spør) var det jo
     dritlett! Lo inni meg og lurte på hvorfor folk var så oppgitt over det med å søke visum.  Meen etter jeg hadde
     jugd meg gjennom søknaden..


     ... så kom jeg til det punktet atteee jeg skulle bestille time på ambassaden, da, liksom.



     Jeg er på det punktet fortsatt, for å si det sånn.

     NÅ skjønner jeg hva dere klager sånn over!:)) Og det eneste jeg kan gjøre er

??? come oon... 

 

        HNNNNG.



Siste skoledag

     På tirsdag hadde jeg min siste skoledag med disse folka:

             Haha...................... Bilde fra årboka.. elsker årbøker! Trist at jeg ikke får neste års,
             da blir det hull i samlinga mi. :(



     Det ble en koslig dag med muffins og McDonalds... standard :-) Også fikk jeg avskjedsgave fra Mats og Malin..!
     Begynte nesten å grine, men bare nesten. Ble veldig rørt, bare. Se hva de har tegna til meg(!!!) :

     Mats har tegna denne til venstre, skal forestille meg i Art Deco-kjolen vi lagde tidligere i år. Du kan se
     mer av tegningene hans på skrats.deviantart.com!  Så har Malin tegna den til høyre :-)

     Åååh, de er flinke! Gjett om jeg skal henge de opp på soverommet mitt i Amerika!

     Jaa.. så nå venter en helt ny skole på meg, men aaaller først skal jeg kose meg med sommerferie og 
     Hovefestivalen<333 neste uke! Det blir bra. 


                            heheeee.


:)

    Hei.

    Akkurat nå er det ikke så veldig mye som skjer angående utvekslingen. Jeg venter enda på å få DS 2019
    (Noe jeg trenger for å søke visum) tilsendt i posten. Ellers holder jeg på å tenke ut gaver til vertsfamilien,
    noe som får være litt hemmelig siden de vet om bloggen min..! Ikke det at de kan norsk, da, men. Jeg prater
    forresten med de flere ganger i uka på chatten på facebook, om noen skulle lure. Enklere enn å maile fram
    og tilbake! Jeg er fortsatt veldig glad for at jeg takket ja til å ha dem, de er utrolig bra på alle måter! De spør
    hele tiden om jeg er ferdigpakket og minner meg på hva som er lurt å ha med og hva jeg ikke trenger å ha
    med! I sted spurte de om jeg ville ha med puta mi, haha! Jeg har ikke noe stort behov for det, akkurat! Det er
    iallefall tydelig at de gleder seg til jeg kommer! Når det kommer til pakking så har jeg ikke ofret det en tanke,
    altså. Det er fortsatt veldig fjernt at jeg skal reise, og jeg teller ikke dager eller noen ting. Jeg vet bare at jeg
    drar om under to måneder, den 9. august. Før den tid skal jeg bare nyte mitt kjære Norge.

    Jeg og Tonjebestis har smått begynt å planlegge avskjedsfesten min, det er jo kanskje verdt å nevne! Også er
    det siste skoledag i morgen, med den rare klassen min som jeg har blitt så glad i.. huuff. Godt å vite at jeg mest
    sannsynlig kommer tilbake til dem tredjeåret! :)

    Men du! Hvis du ikke gjør det allerede blir jeg veldig glad om du følger bloggen min på bloglovin'!

bloglovin    Bare nevner det.

    Vi snakkes da, du!

In Chicago it's illegal to..

Skype med vertsfamilien!

     Æææh! Skypet nettopp med vertsfamilien! UTROLIG skummelt, herlig, betryggende og artig på en gang!

     De virker kjempemorsomme, var enkelt å prate med dem, og følte vi kom veldig godt overens! Jeg fikk se
     alle dyra og litt av kjøkkenet og hagen. De hadde det utrolig fint ute, og sola skinte sterkt, selv om klokka
     bare var syv eller noe. Vi pratet om hvordan rommet mitt skal være, hva vi skal gjøre angående dansetimer
     og forskjellig planer de hadde fremover.. Deeya spurte meg om jeg hadde noen favorittband så hun kanskje
     kunne finne plakater å henge opp på rommet mitt. Før jeg rakk å svare, sa hun: "You better not say Justin
     Bieber!!!" Haha, flaks for dem! Kanskje jeg skal kjøpe CDn hans som gave til dem når jeg kommer bort, for
     deretter å sette den på hele bilturen hjem fra flyplassen, bare for pøbel! Hehee

     Så skulle jeg få se hundene og kattene, da. Først ut var Victor, og han er jo døv. Deeya hoiet og ropte på han
     for at han skulle komme, så plutselig sa hun: "Wait, why am I talking to a deaf dog?". Haha!  Vet ikke om dette
     er så veldig morsomt å lese, men det var vertfall utrolig morsomt der og da. Dayle var også veldig morsom,
     selv om hun sa hun var litt gretten fordi jeg ringte før hun hadde fått i seg morgenkaffien. Hun kunne blant
     annet fortelle at mange av skolens fotballspillere bor i nabolaget deres! Hooh!

     Synes det var skikkelig gøy, og det ble faktisk aldri awkward. Nå vet jeg bedre hva som venter meg der borte.

     I dag kan jeg si at jeg reiser om under to måneder. Det føles ikke lenge siden jeg satt sånn og ikke visste
     hvilket land jeg ville dra til engang:

Cross Country

     Som nevnt litt tidligere ser det ut til at jeg skal delta på girls cross country team, dvs. terrengløp.
     Løping ute. I terrenget.. liksom... sånn her:

 
     Bare at jeg er på jentelaget og at ingen skal få ta bilder av meg når jeg løper, for HAHA, se på de da!!!

     Jeg har jo selvfølgelig vært litt bekymret for at jeg skal bli skikkelig amerikaner både på godt og mest vondt
     mens jeg er der borte. For å si det rett ut; har vært redd for å bli skikkelig tjukkas. Men HEY, ser ikke ut som
     det skal bli noe problem;


     Første skoledag er altså 24. august..

     HVER dag! To timer! Jeg kommer jo til å bli mer fit enn noen sinne!!! I tillegg driver jeg og ene vmor å
     planlegger at jeg skal ta dansetimer på kveldene, kanskje teen beginner ballet! Kan egentlig ikke se for
     meg at jeg orker det, løpe to timer hver dag for så å dra på dansetrening etterpå? Nå for tiden trener
     jeg null eller max to timer uka, liksom.. Men jeg skal så absolutt prøve om det blir slik jeg får sjansen!

     Dette var vel kanskje ikke så veldig interessant.

     Sammendrag: Jeg kommer ikke til å bli feit i USA fordi jeg må trene to timer hver dag. ♥

     I tillegg elsker ene vmor å lage mat fra bunnen av, dvs minimalt med junkfood på meg!

 

     eks o eks o

Downtown Chicago






SENIOR!

    JEG BLIR SENIOR!!!

    Beskjed fra Deeya:



    WOOH! Da blir det også prom!




litt utålmodig

   I dag, da jeg satt i datarommet på skolen, kom det to jenter og satte seg ved PCen på skrått for meg. Jeg fant
   straks ut at hun ene skulle være utvekslingsstudent neste år, da hun satt og viste venninnen huset til verts-
   familien sin og skolen på google maps. Pusten min stoppet nærmest opp der jeg satt og overhørte alt hun
   hadde å si om.. alt hun visste. Jeg kjenner ingen andre utvekslingsstudenter, så det var like før jeg reiste
   meg for å si "Heiiiiiii, jeg er OGSÅ utvekslingsstudent, kan jeg vær så snill få seee???:):) Og ps kan vi være
   bestevenner."

   ... Fikk meg ikke til å gjøre det, men satt heller og ganske obvious overhørte alt hun sa. Selvpining. 

   Omtrent hver dag nå skriver noen på veggen til Exploriusgruppen på FB at de har fått vertsfamilie. Det skjer 
   med kortere og kortere mellomrom,  og for hver gang tripper fingrene mine fortere og fortere. Min tur snart???
   Nå, da?? 

   Jeg vet de sier at de fleste får i mai/juni, men det føles virkelig ut som over halve Exploriusgruppen har fått!
   Og jeg blir GRØNN av misunnelse! Ikke misforstå, blir selvfølgelig utrolig glad på deres vegne, men jeg ender
   opp med å late som og fantasere, hvis det var min familie og min skole. Jeg ville tatt de fagene, og vært med i 
   de klubbene/aktivitetene. 

   Hvis det skal ta Explorius og CCI langt ut i Juli å finne en perfekt familie og en skole som har fagene jeg
   trenger, så får det være greit, men jeg krysser fingre og tær for at jeg blir plassert før skolen i Norge slutter... 
   Det er så travelt å sitte i uvisshet. Hver gang jeg møter folk jeg ikke ser så ofte, spør de de samme 
   spørsmålene, og jeg har ingen nye svar siden sist.

   Jeg gleder meg sånn til det er min tur.  Først da begynner det skikkelig, og jeg kan planlegge det kommende
   året grundigere! 

utvekslingselev - et skoleår i utlandet

   Da har jeg også kjøpt boka til Olav Schewe; "Utvekslingselev - et skoleår i utlandet". Begynte så vidt å lese
   på den i går, men sovna.. haha. Én ting er at jeg var trøtt, men jeg er ingen lesehest for å si det sånn. Det
   går en evighet mellom hver gang jeg tar fram ei bok, og jeg mister veldig lett konsentrasjonen. Men! Denne
   skal nok gå ganske greit å komme seg gjennom. Lettlest og oversiktlig med mye, mye nyttig informasjon så
   vidt jeg har fått med meg! Den skal visst ta for seg alt fra kostnader, grunner til å reise, pakketips og tips til
   hvordan man takler hjemlengselen, pluss, pluss. Jeg tror nok den kommer til å være til stor nytte! :) 


   Betalte 248 kroner for den (+ et eller annet i frakt) hos Fagbokforlaget.  

   Jeg er vel kanskje litt seint ute med å bestille den, tror nok de fleste andre som har hatt interesse for å kjøpe
   den har kjøpt den for lenge siden. Men så er jeg så å si seint ute med alt som har med utvekslingen å gjøre,
   egentlig. Jeg meldte meg ikke på før i romjulen, og jeg føler ting går veldig seint, men samtidig veldig fort! Er
   jo bare fire måneder igjen! Det er sykt, og jeg føler meg uforberedt, men boken får vel hjelpe meg med det.. 
   Har en følelse av at jeg ikke kommer til å få familie før sånn rett før avreise eller noe, det er just my luck. Vel,
   de sier at en sen plassering ikke trenger å være en dårlig plassering! Jeg tror egentlig jeg har veldig realistiske
   forventninger til det hele, så da krysser jeg fingrene for positive overraskelser!

 

too good to be true

  Jeg drømte at jeg fikk vertsfamilie for... tja.. kanskje tredje gang her ei natt. Jeg husker alt så veldig godt, men
  jeg fikk egentlig aldri vite hvor i USA det var. Det er sikkert fordi jeg generelt ikke bryr meg så veldig mye om
  akkurat det, så lenge jeg får en god familie og ikke havner midt i en maisåker langt vekk fra alt. Selv om jeg vet
  at sistnevnte  er langt i fra urealistisk.

  Uansett, det var perfekt, virkelig! Jeg drømte at jeg fikk e-mail nå i påska om at jeg hadde fått, helga etter dro
  jeg bort for å møte de og se hvordan det var, bare for et par dager. Vertsfamilien min skulle vise seg å bestå av
  en enslig mor og hennes to døtre, hun eine var bare ett år yngre enn meg, men hun andre var kanskje rundt 5
  - hun het Kalee (ikke at det er et navn så vidt jeg vet, men det var altså det hun het) og var såå utrolig nydelig.
  De hadde alle tre mørkt, langt hår og kom opprinnelig fra Storbritannia. Dette har sikkert noe med at jeg også
  vurderte å reise dit en god stund før valget falt på USA.

  Vertsmor var utrolig hyggelig og god å prate med. Hun var koreograf (jepp, kjemperealistisk) og hadde gått på en
  eller annen svært kjent danseskole! Åh, det var så digg. Hun lærte meg en del trinn og sånt da, vet du. Himmelen.
  Vertssøster (hun på 15/16) var også full klaff, og vi hadde helt lik humor. Jeg strevde en del med engelsken, da,
  men det bare lo vi av. Så var det skjønne Kalee, da. Hun var sjenert og hadde de største, brune øynene noen
  sinne. Jeg og vsøster gikk tur med henne i parken mens vmor var i studeo. Jeg tror jeg var enten nordvest eller
  nordøst i USA. Fargene i drømmen var litt kalde - sånn som i CSI:NY, så jeg kan tenke meg det var rundt der et
  sted..

  Skolen jeg skulle gå på hadde selvfølgelig alle fagene jeg trengte, så året mitt ville bli godkjent.

 

  Jeg drømmer bare om perfekte vertsfamilier, og det irriterer meg sånn. Jeg prøver å være realistisk til det hele,
  det KAN komme til å bli totalt mismatch, jeg kan ende opp i en øde skog og jeg risikerer at året ikke blir godkjent.

  .. Men tenk hvis...

  Det vil nok likevel være verdt det. :-)

17. april

Den infoen jeg skulle komme med, den skreiv jeg egentlig like etter jeg postet forige innlegg,her: http://annaexplorius.blogg.no/1297450833_utveksling.html

 

Og.. jeg VET ikke mer enn det. Jeg kommer til å fylle på mer info der når jeg får vite mer da, så.. det skal dere finne under "utveksling".  

Uansett, det er ganske frustrerende å gå rundt å ikke vite NOE som helst. Jeg vet jo ikke engang hvilke fag jeg får ta, om jeg får året godkjent. Jeg kan risikere å måtte gå Formgiving vg2 når jeg kommer hjem, i stede for vg3. Da vil jeg se klassen min gå sitt siste år og se de feire russetiden sammen, uten meg. Det hadde vært helt utrolig kjipt..

Så jeg håperhåperhåper det ordner seg med fagene.. selv om jeg trenger minst 10 timer kunstfag i uka. Vet ikke hvor lett det er å få til, jeg. Rådgiveren min har bedt meg pushe litt på organisasjonen min om dette.. men jeg har jo to stykk, hvordan og hvem bør jeg mase på om at dette er døøødsvikitg? Det er liksom ikke EF feks som bare er én. Jeg har Explorius i Norge og CCI i USA...   finner vel ut av det.

Jeg tenkte jeg skulle lage en egen katogori for """kunsten"""" min, altså det jeg gjør på skolen.. Forhåpentligvis går jeg jo kunst i USA også, så det hadde kanskje vært gøy å vise frem hva jeg holder på med der vs. Norge. MEN vet ikke hva jeg skal kalle kategorien. "Kunst" blir for.. mektig, liksom.  Hehee. Hadde vært greit om noen gadd å vri hodet rundt i to sekund for å finne det ut for meg, thnx.



Synes egentlig det er sykt kleint å poste bilder av meg selv. Spesielt hvis det er ganske tydelig at jeg har tatt de selv - som her: Webcam. Supercool. Men la gå, er vel noe jeg må begynne å venne meg til nå som jeg har blitt SUPERBLOGGER ♥

Skal forresten klippe meg i morgen, da. Er det relevant å nevne på utvekslingsbloggen? Kanskje ikke..

 

Trondheim 29.mai

Følg min blogg med bloglovin

- Da skal jeg på informasjonsmøte med explorius! Wee! 

Har litt småinformasjon jeg skal prøve å komme med... når uken er omme.

Sneiks.

dear host family



good morning!

Har vært oppe i flere timer, men er fortsatt daff. Søndag i hele kroppen!

I dag skriver jeg mitt første brev til en kommende vertsfamilie, alt det andre papirarbeidet er så godt som unnagjort.

Det gjelder å bli ferdig fortfort, og jeg føler jeg allerede er sent ute med det her. Misunner alle som var ferdig allerede i høst, da utveksling fortsatt bare var en vill tanke hos meg!

 

Anna Regine i Chicago 11/12

19, Ålesund

På HIgh School i Illinois skoleåret 11/12.

bloglovin free counters

Kategorier

Arkiv

hits